Reisebrev fra Lesbos

Omsider «hjemme» etter en lang dag, med markeringer mot EU-Tyrkia avtalen som ble inngått 16.mars 2016.

Denne avtalen har til hensikt å stenge Europas yttergrense mot Tyrkia, og deportere uønskede asylsøkere fra de greske øyene tilbake til Tyrkia. Tyrkia mottar penger for sin «gjestfrihet» , og meningen er at kvoteflyktninger skal tas fra Tyrkia til ulike land i Europa. Den viktigste intensjonen med planen har fungert, og det kommer færre flyktninger over Middelhavet nå.

Men det betyr ikke færre mennesker på flukt - og hvordan har de det i Tyrkia? Hvilken statistikk er troverdig når det gjelder de som stoppes på havet og føres tilbake til Tyrkia? Hva utsettes de for når de plukkes opp av den tyrkiske kystvakten? (har snakket med folk som er blitt fraktet ut i ødemarka og fått valget mellom å gå til Ismir eller betale taxiregninga- altså et organisert samarbeid mellom kystvakta, politi og taxinæringen)

Hvorfor velger fortsatt så mange den farefulle ferden over? Det kommer i gjennomsnitt 300 mennesker hver måned til Lesbos. 45 kom i går.

Hvordan skjer deportasjonene fra Lesbos til Tyrkia? Hvorfor er det umulig å få eksakt kunnskap om utvelgelsen av hvem som blir deportert til Tyrkia fra Moria leiren? Hvorfor foregår alle deportasjonene i ly av mørket?

Det er kanskje ikke så rart at frykten for deportasjon skaper uro og et ønske om å ytre seg politisk blant de som er i Moria. Men å være politiske aktivist når du lever i en flyktningeleir er farlig. På Lesbos er det en rekke saker hvor folk er blitt holdt innestengt i Morias eget fengsel- beskyldt for kriminell virksomhet. Når saken omsider kommer for retten, viser det seg at beskyldningene er ubegrunnet.

Det politiske klimaet har hardnet til i lokalmiljøet også. Journalister opplever å bli truet av fascister, uten at politiet reagerer. Det er en økning av rasistisk motivert vold på øya. Ingen er anholdt eller dømt.

Politikken knyttet til migrasjon og flukt,er vanvittig komplisert og vanskelig. Beslutninger tas raskere, konvensjoner brytes og menigmann mister oversikten. Demokratiske prinsipper svekkes og ekstreme meninger får større plass. Både på den ene og den andre siden:)

Heldigvis gikk demonstrasjonen fredelig for seg. Ei gammel kjerring fra Trondheim fikk gå med banner sammen med ungdommen. Kauka ikke like mye, men det funker å smile også 👊😊

Filakia,
Marit